Samme øyeblikk som Jackie Boots Gklaves landet på gresk jord for første gang, kjente hun på den deilige følelsen av å ha kommet hjem. Alt ved Hellas trollbandt; innvidd som hun var i gresk teater, mytologi og den grandiose historien. Lengselen var overmoden og avstandsforelskelsen var over: ingen vei tilbake til hjemlandet, Nederland.  Jackie forble i Hellas. For godt!

For Jackie ble opplevelsene i Hellas langt mer enn avfødt boklig lærdom eller romantiske ferieopplevelser. Blant hellenerne fant hun sitt Soria Moria og en gjenklang for dype følelser; for landet, kulturen og det greske folk.

Gresk er et ufattelig, mangslungent språk, og etymologisk ultrapresist; spesielt skrudd sammen for å beskrive store tanker og lidenskapelige opplevelser: På gresk har det norske kjærlighetsbegrepet minst fire treffende nyanseringer: agape, eros, storge og filía, hver seg avhengig av religiøse, seksuelle eller familiære følelser. Det greske ordet ”filía” uttrykker broderkjærlighet, vennskap og kjærlighet til ikke-menneskelige ting, slik som romantikk til det nasjonale.

Det var på den joniske øya Zákynthos at Jackie høstet flest kjærlighetsøyeblikk, denne naturskjønne ferieparadisøya, vest for det greske fastlandet Peloponnes, en eviggrønn flytende naturperle i det asurblå, joniske havet. Her stiftet hun familie. Her lever hun og forsørger hun seg selv av vitebegjærlige turister, på søken etter greske opplevelser og gode fortellinger..

Jeg oppsøkte Jackie, storytelleren, og reiselivsbedriften hennes; Nefis Travel Zákynthos, i den lille badelandsbyen Tzvilivi. Jeg ble vennlig mottatt, med gresk imøtekommenhet og obligatorisk kaffe, varm gresk, i liten kopp for anledningen, til et dempet akkompagnement av ”I can´t get no, satisfaction”, knatrende ut av et primitivt høyttaleranlegg.

– Please, be my guest!

Håret! Den store, sorte raggete manken pryder et trivelig, rundt ansikt. Latteren sitter løst og fortellingene er mange. Foran meg sitter en høy, entusiastisk kvinne med en energisk fortellerstemme og mye faktakunnskap: Jackie Boots Gklaves! Mye pasjon fyller rommet; for naturen, mytologien og befolkningen, pakket inn i et utvidet kjærlighetsbegrep, som en ektefødt datter av romantikkens, åndelige greske tidsalder.

– Jeg elsker Zákynthos! Derfor startet jeg egen bedrift, der jeg formidler min pasjon til stedene og menneskene jeg til daglig møter, på min måte. Jeg jobbet altfor lenge i et stort og kjønnsløst reisebyrå, og gikk grundig lei av masseturismen. Jeg lengtet etter frihet og gjøre det jeg kan best; formidling i kombinasjon med gode kvalitetsopplevelser.

Jackies fortellerglede er stor og romlig. Mick Jagger er for lengst fordunstet. Hennes faglige bakgrunn er kultur, og den direkte foranledningen for hennes ekstraordinære interesse for ”all about Greece”, innbefattet landets fordums antikke bravader og nåtidens skikker.

Vi er alle flasket opp med åndelig melk fra Vestens vugge, fra hellenerne. Hun blir nesten forkynnende. – iallfall er jeg det, fortsetter hun.

I følge semantikken er Jackie en filhellenist; en person som ikke er gresk, men som har uvanlig interesse for det greske, og direkte oversatt: kjærlighet til det hellenske. Noe mange fremtredende kulturpersonligheter opp gjennom historien har oppsøkt; Europas kulturelle fødestue, på såkalte dannelsesreiser, en intellektuell mote blant de europeiske intellektuelle og aristokratiet, som i det 19. århundre skulle bidra til å sette internasjonalt fokus på gresk uavhengighet fra det osmanske riket.

Med sitt sterke engasjement oppsøkte filhellenistene meningene i det italienske rinascimento, renessansen, en åndsretningen som oppstod i Firenze i midten av 1300-tallet og som preget Europa på ulike måter gjennom bølger i 600 år, en enestående kulturelle oppblomstring med dyptgående røtter ned til antikkens makeløse filosofi, kunst og kultur,  – en humanistisk oppblomstring av gresk fornuft, poesi og sentimentalitet under romantikken og nyklassisismen, en gjentakende åndsretning som har gitt føde til Europas tenkning og atferd, næring til det som vi i dag kaller Vesten.

Filhellenistene gjorde en heroisk innsats for å hylle, grave frem i dagen og hedre de glemte greske idealer i egne dikt, romaner, malerier, musikk, arkitektur, agitasjon og militære operasjoner; slik som romantikerne Eugène Delacroix, Victor Hugo, Johann Joachim Winckelmann, Friedrich August Wolf, Wilhelm von Humboldt og Alexander Pushkin, for å nevne noen, sistnevnte medlem av forbundet ”Filiki Eteria” (Samfunnets venner), en hemmelig organisasjon og viktig katalysator for at Hellas ble en uavhengig stat i 1832.

Filiki Eteria”, også kalt den «usynlige autoritet”, var innhyllet i mystikk, hemmelighold og glamour med en rekke betydningsfulle medlemmer, både greske og utenlandske, som mulig tsaren av Det russiske keiserdømmet, Alexander I. Den mest fornemme greske var Theodoros Kolokotronis, etterhvert general og en av lederne av den greske uavhengighetskrigen mot de osmanske okkupantene, slik man så det med greske øyne.

I tre år oppholdt Kolokotronis seg på Zákynthos, som var okkupert av britene. Her fikk han militærstrategisk opplæring under kommando av Richard Kirke, selv filhellenist. Den 1. desember 1818 avla Kolokotronis sin hellige ed til «Samfunnets venner», i det lille kapellet St. George i hovedstaden, og forlot straks øya utkledd som munk med retur til Peloponnes, der han forente seg med de harde kampene mot den østlige okkupasjonsmakten.

Filiki Eteria” hadde aktiviteter på Zákynthos på grunn av befolkningens sterke engasjement for frigjøringen, også militært som stoldater, og sin generelle, langvarige kamp mot undertrykking, også fra engelskmennene. Gjennom ulike aktiviteter og godt diplomati ble øya sentrum for ”Utenriksministeriet for det revolusjonære Hellas” og arnested for engelskspråklige revolusjonære.

Kolokotronis var påvirket av de revolusjonære idestrømningene fra opplysningstiden og den franske revolusjonen, åndsretninger som uttrykte troen på menneskets evner og fremmet renessansens humanistiske idealer. Slagordene var frihet, likhet og brorskap, og estetikken var klassisistisk.

Dette var idealer som var godt kjent på Zákynthos. Borgerskapet på øya var i fremvekst allerede under kolonitiden til de venetianske fyrstene (1484 – 1797), og stilte etter hvert krav om politisk deltakelse og likhet for loven, og utfordret dermed det italienske føydalveldet på øya. Kravene hadde man sett slå ut på Zákynthos i sosialpolitisk uro allerede i 1628, under trettiårskrigen, som det såkalte ”Folkets revolt”. Revolten var det første store sosiale opprør i moderne gresk historie. Det ble slått ned av adelen, som fikk tilbake sin privileger, etter fire år med blodig kamp. Først hundre sytti år seinere så man begynnelsen på reelle rettigheter til bønder og borgerskap på øya:

Det gamle aristokratiske systemet på Zákynthos kollapset i 1789, da Napoleon invaderte Venezia og Zákynthos kom på franske hender. De revolusjonære idestrømningene som hadde ulmet i lang tid i Frankrike var godt kjent på øya, og franskmennene ble hyllet som frigjørere fra det venetianske åk da de inntok øya den 14 juli 1797.

Folket feiret og festen kulminerte da boken Libro d’Oro (Den gylne bok), den formelle katalog over adelen i Republikken Venezia og de joniske øyer, ble brent på St. Markustorget. De aristokratiske privilegiene ble avskaffet og Venezia ble kastet på dør. Den franske konsulen satte straks i gang med omorganisering av forvaltningen, med nytt styresett. Øya ble delt i kommuner med egne ordførere, stemmeretten ble utvidet, forsømt infrastruktur ble rehabilitert skolevesenet ble åpent for alle. Men franskmennene rakk ikke å fullføre.

Zákynthos ble også offer for de reaksjonære vindene som blåste i Europa, og et aristokrati som hadde satt i gang store kampanjer med bestikkelser og bakvaskelser mot det franske styresettet, de ønsket privilegiene sine tilbake. Den franske konsulen ble etter 15 måneder tvunget til å oppgi Zákynthos etter en militær invasjonen av den tyrkisk-russiske flåten, som et resultat av et aktivt renkespill blant det pro-russiske aristokratiet å øya. I 1800 ble The Septinsular Republic (1800-1809) etablert, et selvstyre under beskyttelse av Det russiske keiserdømmet.

Men de franske idealer var ikke glemt, og Zákynthos måtte lide i 9 år med maktkamp mellom folket og aristokratiet, inntil Storbritannia med 3000 engelske soldater overtok øya. I 1814 ble United State of the Ionian Isles (1814-1864) etablert, uavhengig under eksklusiv beskyttelse av Storbritannia. Men den engelsk høykommissæren styrte med hard hånd, var voldelig og rettferdig – og måtte kjempe mot gjentatte folkelige opptøyer, og appeller til kong George II av Storbritannia.

Filosofisk sett bygger den romantiske bølgen i Europa på arven fra Platon, nyplatonismen og kristen mystikk, der de viktigste nøkkelbegrepene var lengsel, erindring, nyskaping, sannhet, frihet og kjærlighet. Politisk lå Montesquieus maktfordelingsprinsipp og Rousseaus folkesuverenitetsprinsipp til grunn, og ble smeltet sammen med det folkets ønske om selvstyre. Romantikken ble en avgjørende faktor for etablering av nasjonalstater, og gjennom kunsten skjøt turismen skapt gjennom datidens storslåtte naturmalerier.

I perioden fant gresk arkitektur sin inspirasjon fra det mangfoldige antikke, slik den norske ornamentikken fra vikingtidens dyremotiver og stavkirkedekor kom til uttrykk gjennom dragestilen. Mens Norge fikk ry som landet med ekte natur og ble invadert av fotturister fra utlandet, fikk Hellas innrykk av filhellenistene som lengtet etter antikkens idealer og kunst, og en gresk selvstendig stat, og innkasserte en fornyet interesse for den nyromantiske kulturelle bevegelse som vi i dag kaller nyklassisismen, en tidsepoke som på gjennom store deler av 1800-tallet gjenopptok den idealiserte, klassisk gresk kunst og arkitektur, i utsøkt kombinasjon med romersk byggekunst og italienske renessanse.

Disse kunsthistoriske stormkast har satt dype og varige spor i arkitekturen og litteraturen på Zákynthos. På øya ble det reist mange fremragende nyklassisistiske byggverk, og øya var i flere århundre et kraftsentrum for sammensmeltingen mellom gresk kultur og italiensk renessanse, barokk og engelsk nyromantikk.

Den mest berømte filhellenist av de alle, og som på slutten av sitt liv tilskrev Zákynthos en historisk fotnote av sitt liv, var den innflytelsesrike og berømte Lord Byron, eller George Gordon Noel, 6. baron Byron. Han hadde i ung alder gjennomført sin klassiske dannelsesreise, eller «Grand Tour», som den gang var en gjengs tildragelse blant europeisk adel og en forløper for dagens turisme; interrailreiser og jorden rundt-reiser slik vi gjenkjenner det hos dagens ungdom.

Betydningen av Byrons dannelse var nærmere en ”kurtoisi”, etter det fransk ”cour” eller hoff: en etikette og omgangsform opprinnelig benyttet i det franske og burgundiske hoffet i middelalderen, snarere enn ekstremturer til dagens ungdom. De norske kommer nok nærmere det som filosofen og forfatteren av Barnets århundre, Ellen Key mente: at dannelsen er det vi sitter igjen med etter at vi har glemt det vi har lært, eller det som i Jackie sitt vokabular kalles det oppførsel, eller mangel av den.

Jackie har sett nok av dette i reiselivsnæringen, der man ved hjelp av alkohol har druknet siste rest av dannelse inn i den mørkeste glemsel, der fyll og bråk var det som stod igjen.

Lik Lord Byron forlot Jackie aldri sitt kjærlighetsforhold til Hellas. På samme måte som han lærte hun seg det greske språket. Lord Byron skrev ”sitt Hellas” inn i mange egne verker, og europeiske hjertet. Lorden som forlot sitt hjemland i 1816, etter en skandaløs skilsmisse, vendte aldri tilbake, etter at han hadde gitt seg i kast med en selvpålagt landflyktighet og gresk frihetskamp. Inntil døden innhentet han i landet han elsket.

Byron deltok i den osmanske undertrykkelsen av Hellas, med en privat, dog liten hær, selvfinansiert ved blant annet salg av eget hus i England. På sine siste dager, like før han døde av smittefeber i Messolonghi, i en alder av 36 år, ble Zákynthos skrevet inn i hans historie: De nærmeste ønsket dikteren fraktet til Zákynthos, for rekreasjon og legehjelp, men Byron var for svak og været for dårlig. Før legehjelpen fra øya nådde frem, døde dikteren; den 19. April 1824 under en ”elektrisk vinterstorm” som raste på havet.

Grekernes nasjonalpoet og Zákynthos´ store diktersønn, Dionysios Solomos skrev en ode til døden over Lord Byron.

Byron er ugjendrivelig en av grekernes mest betydningsfulle nasjonalhelter, med gater, plasser og hotell oppkalt etter seg. Selv om lordens militære deltagelse var ubetydelig, ble hans nærvær og ikke minst tidlige død, gjenstand for stor oppmerksomhet og en avgjørende faktor for at den ”greske saken” fikk stor oppmerksomhet i resten av Europa.

Zákynthos var sterkt påvirket av disse strømningene, som okkupert koloni helt fra bysantinerne mistet grepet i 1185 og frem til det greske flagget ble heist på toppen av den venetianske borgen i hovedstaden, den 28. mai 1864.

Zákynthos og resten av de joniske øyene ble gjenforent med Hellas. Først etter en grundig hestehandel mellom London og Aten, der de joniske øyene var del av et spill, sammen med de gresk hoffet og greske posisjoner på Krimhalvøya. England fikk gjennomslag for ny vennligsinnet kongen fra eget hoff, Hellas forhold seg nøytral på Krimhalvøya og Zákynthos ble byttet bort til Hellas og gjenforent med sine landsmenn på fastlandet. For godt!

Tilbake til nåtiden, badelandsbyen Tzvili og kontoret i Nefis Travel Zákynthos. Tiden flyr fort i morgentimene mens vi snakker. Svak klimpring fra en bouzouki høres i høyttaleranlegget, sola er høyere på sin bane og lyset er flattere utenfor. Gatene er rene, og den lille standbyen har våknet til liv. Nysgjerrige forbipasserende turister stikker til stadighet innom Jackie med mange spørsmål.

Ja, jeg fant min største greske kjærlighet her på Zákynthos. Takis heter han, og er mannen i mitt liv og far til min datter, forteller Jackie. – og sammen driver vi Nefis Travel Zákynthos, som tilbyr det meste av attraksjoner på øya, fortsetter hun.

– Datteren min heter Nefelis. Både hun og selskapet er oppkalt fra gresk mytologi, etter nymfen Nephele, skyen som ble skapt i Guds bilde, forteller Jackie. – Mytologien har du nå skjønt står mitt hjerte nært.

Telefonen er stoppet en rekke ganger under samtalen. Presset økes, det er mye som skal ordnes. Samtalen er på hell. Jeg blir invitert på en rundtur på øya, sammen med de begge og andre tilreisende, Jackie ønsker også å vise meg øya..

Jeg takker ja, til en rundtur på Zákynthos.

Men det er først om to dager.

Tekst og foto: Knut Werner Lindeberg Alsén

20120911_knutwe_0434-1

Reklamer