En ren tilfeldighet førte meg til det greske landhandleriet «Glede», midt i sentrum av den lille fjellandsbyen Orthonies på øya Zákynthos, vest for det greske fastlandet. Nederlandske Jackie Boots Gklaves inviterte meg til landsbyen første gang og viste meg stedet. Jackie er gift med en av de fastboende og leder av Nefis Travel Zakynthos, et flott guideselskap.

Kjøreturen med minibussen til Jackie opp til Orthonies er bratt og snirklete, langs en innskåret asfaltvei i fjellsiden til Vrakionas. Reisen er i seg selv fantastisk; med fabelaktig utsikt over det asurblå joniske havet mot øst og et bølgende kystlandskap i kalkstein mot nordvest, med geologiske formasjoner, dannet av sedimenterte marine organismer, og et konglomerat av underjordiske elver og grotter.

I det vi når toppen og bikker over og inn på fjellplatået, snor veien seg forsiktig opp og gjennom en langstrakt fordypning i landskapet, dekket av furu, sypresser og småkratt, – en beundringsverdig liten V-dal skapt av landheving, erosjon og en liten vinterelv.

Langs veien møter vi velduftende urter, små geiteflokker, sauer, noen kyr, oliventrær og et og annet hus. De få forbipasserende har enten et nødvendig ærend i hovedstaden, – som regel banken, eller er mest nysgjerrige på folk og landskap; turister som nyter etterlengtede feriedager under gresk sol.

Vi entrer landsbyen og henføres minst femti år tilbake i tid, med unntak av en liten kafé som er pusset opp, til stor glede for de fastboende og turister som har forvillet seg opp i dette billedskjønne fjellandskapet, til en gresk kaffe eller iskald frappé. Den gamle landsbyarkitekturen er ramponert. Det store jordskjelvet i 1953 skadet alle bygningene. Noen totalt. Selv om mesteparten er gjenreist, avslører en vandring langs de trange gatene mange minnerike ruiner fra en tid som ikke lengre finnes.

Dionyisos Sukalas poserer velvillig opp til fotografering, med naturlig verdighet og stolthet. Jeg er fornøyd, fordi kjøpmannen i fjellet opplyses av et mykt, vakkert innfallende morgenlys direkte fra inngangsdøren. Sukalas er fornøyd, ikke grunnet handelen, den var heller beskjeden – men fordi jeg på mitt enkle gresk kan fortelle hvor jeg kommer fra og at jeg liker butikken hans. Grekere blir alltid så fornøyde når utlendinger viser interesse i det greske språket.

Landhandleriet «Glede», som eies av Dionyisos og Anastasia Sukalas, er den fjerde tilsvarende kjøpmannsplassen jeg har vært innom på øya så langt i sommer, – alle i sammenhengene drift siden 1956. De fastboende i Orthonies benytter det sparsommelige landhandleriet sitt. Minst for handel, mest for prat og samlingsplass.

Det er de gamle som preger landsbybildet i fjellene, det er de som har tiden. De få unge som fortsatt bor landsbyen er dobbeltarbeidene på øyas mange turistfasiliteter. Det finnes ingen jobber her oppe, kun et landhandleri og en kafé. Og skolen selvfølgelig. Læreren kommer fra Zákynthos by. Tvilsomt er det om landhandleren Sukalas, eller for så vidt noen av de andre i sitt slag på øya, går i arv til neste generasjon. Det vil tiden vise.

Jeg er glad Jackie tok meg med opp til Orthonies, og gav meg muligheten til å fotografer denne perlen av et autentisk, gresk landhandleri med eieren tilstede. Den lille greske fjellandsbyen ligger 432 meter over havet og har omlag 200 innbyggere.

1-1-2-20120911_knutwe_0489-2

Reklamer