Ny forskning viser at norske baderom samlet sett kan redusere energiforbruket tilsvarende alle husstandene i Stavanger. Hemmeligheten er å utnytte treoverflater på en smartere måte, eller rettere sagt benytte gammel kunnskap på en moderne måte.

– Vi kaller det hygrotermisk masse, og innfører dermed et nytt begrep i markedet, sa seniorforsker Kristine Nore ved Treteknisk under et temamøte arrangert av Forum for Trekonstruksjoner.

– Når vi heller vann på badstuovnen kjøles ovnen ned samtidig som romtemperaturen øker. Dette skylles at det produseres vanndamp. Tre er et levende materiale som avgir varme når det utsettes for vanndamp. Motsatt trekker trevirket varme fra rommet når trevirket tørker, da har det en kjølende effekt. Det er derfor våte treoverflater kjennes varme og tørre kjennes kalde ved berøring, samme effekt som når vi tørker klær. Kombinasjon tre og fukt har et undervurdert energipotensial, understreket Nore.

– Selv om vi har kjent til fenomenet over lang tid, er dette ignorert av byggenæringen, også innen forskningen og rådgivningen. Fuktens energipotensial i bygg er i alle beregningsmodeller og simuleringer er satt til å ha null betydning i energiregnskapet. Det skylles at vi ikke helt har skjønt sammenhengen. I dag betrakter vi fukt som forurensning, men det er feil. Fukt er en ressurs, også når vi kommer til energi, sa Nore

Nore har arbeidet med en hypotese som kan få store praktiske effekter på energiregnskapet. Vi ser at når man dusjer i bad med treoverflater øker temperaturen to til tre grader i rommet.

– Det betyr at vi kan senke temperaturen tilsvarende, siden fenomenet varmer opp badet etter dusjen, akkurat nok til det vi er vant til. De fleste tror temperaturøkningen utelukkende skyldes den varme vanndampen, men det stemmer ikke. Treoverflatene stråler ut varme i rommet når dampen absorberes i trevirket, samme effekt som i badstuen. Dette er gratis energi. Og det estimerte potensialet spart energi er stort, sa Nore.

– Hvis denne effekten hadde blitt utnyttet systematisk i boliger, kunne Norge redusert energiforbruket med 1 TWh strøm hvert år, noe som tilsvarer 50.000 husstander. Dette sier noe om hvilket potensial bruk av tre har, sa Nore.

– Å behandle fukt utelukkende som forurensing er noe vi må bli kvitt raskest mulig. Det er etter min mening en feil strategi, det viser forsøkene våre. Vanndamp er en uutnyttet ressurs. Treet er et levende materiale som tilpasser seg klimaet, på samme måte som kroppen vår, sa hun.

For å beskrive fenomenet har Nore introdusert et nytt begrep i markedet. Hun kaller det hygrotermisk masse, et begrep som er skapt av Nore og Treteknisk. Utgangspunktet er tatt fra begrepet hygroskopisk, som betegner ulike stoffer som trekker til seg fuktighet fra omgivelsene, og termisk masse. Altså materialenes evne til å lagre energi.

Nores forskning viser at hygrotermiske konstruksjoner virker som energireservoarer i de rom den er eksponert, som baderom. Energibalansen er avhengig av utvekslingen av fukt mellom inneluft og de hygroskopiske materialene som blir eksponert, som trevirke.

Nore og hennes team har fått gjennomslag hos forskningsfondene ved at hun er tildelt flere forskningsprosjekter i Norge og EU. Det siste prosjektet er et EU-prosjekt med deltakere fra 14 land i regi av International Energy Agency, der Treteknisk er eneste norske deltaker.

Hygrotermisk masse er et nytt begrep som vi introduserer i markedet, der vi benytte gammel kunnskap på en moderne måte, sa seniorforsker Kristine Nore ved Treteknisk. Foto: Knut Werner Lindeberg Alsén
Hygrotermisk masse er et nytt begrep som vi introduserer i markedet, der vi benytte gammel kunnskap på en moderne måte, sa seniorforsker Kristine Nore ved Treteknisk. Foto: Knut Werner Lindeberg Alsén

Fakta: Forum for Trekonstruksjoner
Forum for Trekonstruksjoner er tilknyttet Norsk Treforum og Tekna som en selvstendig, ideell-faglig organisasjon.
Formålet er å arbeide for utvikling av trekonstruksjonsteknikk, og for bruk av tre som konstruksjonsmateriale og fremme utveksling av forskningsresultater, fagkunnskaper og erfaring.
Formålet fremmes gjennom arrangementer, kurs, konferanser, seminarer, skrifter og initiering av forskning.

 

Reklamer