Politikere i Oslo og Akershus har lansert seks nye regionbyer som svar på den økende befolkningsveksten i Osloregionen. Ås må sammen med de fem andre nye regionale tettstedene, Asker, Jessheim, Lillestrøm, Sandvika og Ski håndtere 80-90 prosent av boligveksten i regionen. Ifølge prognosene vil befolkningen i Ås bli fordoblet fra 14.000 til 30.000, der flytting av Veterinærhøgskolen er en av driverne til at Ås ekspanderes.

Ås oppfordres til å ta sin del utfordringene man står overfor. Spørsmålet er hvilken strategi de ulike kommunene vil legge seg på for å møte urbaniseringen som nå presser på. Vi mener at matproduksjon må legges inn som fremtidig strategi hos kommunene, siden befolkningsvekst og matvaresikkerhet henger nøye sammen. Faktisk mener vi at matproduksjon bør kunne bli et strategisk virkemiddel i all fremtidig byutvikling, nasjonalt og globalt.

Løftes blikket, viser konservative anslag at den globale økningen er på om lag 3 milliarder mennesker innen 2050, der 80 prosent av jordens befolkning kommer til å bo i urbane sentra. En økning på 3 milliarder krever at nytt land tas i bruk for å dyrke nok mat til å fø disse, hvis tradisjonelle landbruksmetoder benyttes, eller tilsvarende 20 prosent mer enn hele Brasil. Samtidig vet man at globalt sett er over 80 prosent av landområdene som er egnet til å øke avlingene allerede tatt i bruk, og at 15 prosent av disse er lagt øde grunnet dårlig politisk ledelse. (kilder: FAO og NASA).

 

20140615_Knutwe_0025-1

I lang tid har byplanlegging og arkitektur formet byer og tettsteder uten å ta hensyn til behovet for økende matvaredyrking, i tillegg til at store landbruksarealer må gi tapt for økt bygningsmasse og annen infrastruktur. Landbruksmyndighetene utfordres. Ønsket om å omdanne dyrkbart land til urbant utviklingsformål er vesentlig sterkere enn ønsket om å bevare landbruksjord.

Et av svarene kan være et konsept å utvikle strategier der dyrking av matplanter kombineres med bygg i byer, såkalt «Vertical Farming» – eller vertikalt landbruk på norsk, i rammen av urbant landbruk. Visjonen bør da være å trekke hele matvarekjeden inn i det urbane bysamfunnet, alt fra dyrking, foredling, salg og helt ut til forbruk. Dette kan gjøres ved å bruke hele eller deler av bygningskroppen som areal for helårlig matproduksjon, i tillegg til tak, terrasser, gårdsrom, torg og parker. Konseptet må være komplimenterende til det urbane og bynære landbruket, samt det tradisjonelle landbruket på landet, og på den måten øke dyrkingsarealene og matvaresikkerheten.

Spørsmålet er om man kan tenke seg at man skaper en fremtid gjennom en visjon om et helhetssyn der man kobler sentrale globale utfordringer sammen med konkrete lokale satsninger og tilpasninger i byene, hvor arkitekturen blir både et strategisk og kreativt virkemiddel. Man kan tenke seg å implementere ny nyttebruk av gamle bytorg hvor det kan dyrkes mat og andre nyttevekster, la parkpaviljonger og grønne områder få nye bruksområder, som skaper nytt næringsliv og i tillegg grobunn for en ny og spennende arkitektur.

20140726_knutwe_0027-1Man kan tenke seg at Ås og Osloregionen viser vei, og at Norge på denne måten kan bli et virkelig banebrytende land i verden. Eksempelvis kan IKEA sine nybygg, med vertikalt landbruk, kunne pålegges å dyrke mat i bygget tilsvarende størrelsen av beslaglagt matjord. En slik tankegang vil kunne gi en dobbelteffekt dersom matjord som flyttes benyttes til matbruksformål. Vertikalt landbruk kan selvsagt også benyttes der det ikke er konkurranse om jordbruksarealer, i urbane områder, eksempelvis nedlagte industriområder eller annen transformasjon av byareal. Man kan tenke seg at denne tankegangen også an tas i bruk av reiselivsnæringen, knyttet til hotelldrift.

Poenget vårt er at byene ved vertikalt landbruk i bygg tildeles muligheter til også å ta del i og ansvar for fremtidig matvaresikkerhet. Denne formen for matproduksjon, i større skala, hører selvsagt fremtiden til, men forekommer. Innovative norske og internasjonale arkitektmiljø og forskningsmiljøer har fattet interesse, og noen steder er dette satt i system. Tiden er inne for å se på mulighetene.

Vi mener sikring av fremtidig bærekraftig mat er så viktig at det bør legges inn som et sentralt premiss i strategiutviklingen av den store satsingen vi står overfor på østlandsområdet. Ås har en viktig plass, først og fremst kunnskapsmessig, men også dersom det etableres et pilotbygg i kommunen der forskere, arkitekter, entreprenører og byggherrer går sammen for å synliggjøre, dokumentere og vise hvordan denne produksjonen i virkeligheten virker i praksis og under nordisk forhold. Kunnskapsmiljøet i Ås og kommunen vil også kunne slå seg sammen med Oslo kommune for å utvikle konseptet vertikalt landbruk på et større areal og dermed virkelig vise vei for fremtiden, og bli et forbilde for hele verden.

20140615_Knutwe_0028-1

Som regionby har Ås allerede en etablert og tydelig identitet og klare rolle, ved de facto å være vertskapskommune for nasjonens fremste og største kunnskapssenter innen mat og miljø, noe som åpner opp for store muligheter som det kan bygges videre på. Ås med sitt Campus mener vi bør skape en dedikerte posisjon i utviklingen av vertikalt landbruk, i rammen av urbant landbruk. Det hadde vært spennende om så skjedde.

Av journalist Knut Werner Lindeberg Alsén og arkitekt og byplanlegger Ole Wiig i Narud, Stokke Wiig Arkitekter (NSW). Alle foto: K. W. L. Alsén

Reklamer