At Leonardobroen som i dag strekker seg over E18 i Nordby om mulig blir flyttet, er i seg selv uheldig. Denne vakre broen gir omgivelsene gitte kvaliteter som forsvinner litt hvis så skjer. På den andre side åpner et broflytt opp for nye muligheter, som bør gripes. Kan det tenkes at den tas med inn i planarbeidet for Ås sentralområde og/eller som del av en fremtidig strategisk universitetsregion, i det minste som katalysatorfaktor.

Broens idé, skapt av renessansemannen Leonardo Da Vinci, ble materialisert i Norge takket være initiativtaker og pådriver Vebjørn Sand, sammen med alle de andre som bidro på sine måter; Staten (9 mill), 100 ulike sponsorer (3 mill), arkitekt, ingeniører, leverandører og ikke minst; alle de som har lagt ned mye dugnadsarbeid.

1898811_737145383000651_8184412348370393718_oBroen har etter mitt syn viktige kvaliteter ut over det rent trafikale. En ny leonardobro, er planlagt i et nytt parkområde i Kazan, hovedstaden i republikken Tatarstan i Russland. En gangbro, i stål, navngitt «Broen mellom to kulturer”. Islam og russisk-ortodoks kristendom er mest utbredt i republikken. Parken er designet av den tyrkiske arkitekten Hakan Kiran fra Istanbul, der myndighetene i Kazan har lagt sterke symbolverdier inn i prosjektet.

Som en videreføring av broprosjektet i Ås ble The Leonardo Bridge Project etablert, av Sand, – med sete i New York. Prosjektgruppen skriver på egne nettsider at broen «synliggjør kunst, teknologi, arkitektur og ingeniørkunst i en dialog med fortiden – og fremtiden». Jeg mener Ås-broen har en katalysatorfaktor: synliggjøring, profilering, undervisning, forskning, vennskapsbyer, kurs, konferanser, konserter, festivaler, kontemplasjon, festtaler, konkurranser, trim, for å nevne noe. I Krakow finnes restauranten Leonardo, god mat forresten, noe tenkes kan i Ås-regionen uten at det blir patetisk. Mer fra prosjektgruppens nettsider: «Den (broen) former bokstavelig talt en portal – et brospenn til et mangfold.». En visjon som nettopp Ås kommune har grepet i sin kommunikasjon, et tema som neppe minsker i omfang.

Et annet poeng som ikke skal undervurderes er broens materialbruk. Den er av historisk karakter: Med prosjektet videreførte Moelven sin teknologi (fres), utviklet i utformingen av den profilerte undergurten (del av fagverk) på Gardermoen. At undergurt i tre ble utviklet i Gardermoens første byggetrinn var politisk bestemt, til tross for at det aldri var gjort før. Fra faglig hold mente man at var nærmest var umulig, stål var tenkt brukt. Arkitekter, ingeniører og leverandørindustrien (Moelven) ble tvunget til å sprenge grenser. Og de lykkes! (Se nøye i taket neste gang dere skal fly ut fra Gardermoen). Da Leonardo-broen ble satt opp hadde Moelven aldri levert en bue med så stort tverrsnitt. Den norske utgaven av Da Vinci-broen er med andre ord del av norsk trearkitekturhistorie, på samme måte som de nyoppførte studentboligene i Ås i massivtre er det, åtte etasjer massivtre. Verdens høyeste har 10 etasjer, i Australia.

”Ås-broen” passer inn i Ås, ikke minst fordi NMBU og Skog og Landskap i samarbeid med norske og utenlandske partnere produserer og formidler viktig kunnskap om trær, skog, treforedling og avansert konstruksjonsteknologi og arkitektur. Broen er innovativ og Ås er innovativ.

3.juli. (1502/3) publiserte Leonardo sin arkitektonisk idé om en hengebro over Det gyldne horn, i et brev til Sultan Bayezid II, en enkel skisse og noen linjer. Forslaget ble avslått, og Istanbul står i dag uten geniets arkitektur. Men Ås har det, et arkitektonisk åndsverk av selveste Leonardo Da Vinci!

Hvor skal broen stå? Destruert blir den slett ikke, det finnes nok av de som vil kjøpe og eie en Leonardo Da Vinci. Hvis broen flyttes, er det først og fremst snakk om eierskap, finansiering, organisering og utvikling av visjoner og strategier knyttet til videre bruk. Det siste er etter min mening et sted å starte.

Har broen kraft til å skape merverdi ut over å kun være en bro? Jeg mener ja. Hvis den har det, vil finansieringen til flytting/drift kunne komme i havn – selvsagt avhengig av konseptvalg. Slik jeg ser det må det ikke bli slik at kommunen skal stå alene om dette. Det bør være en fellesoppgave. Prosjektet bør organiseres som et blandet samarbeidsprosjekt, der man utvikler visjoner og strategier med dette arkitektoniske enestående smykket av tre som katalysator, for merverdiskaping.

10633637_737145326333990_6270170143371511697_o

I fare for å falle pladask i alle i panegyriske grøfter, håper jeg ikke Leonardo-broen reduseres til en introvert lokaliseringsdebatt med kun snevre trafikale anliggender. Bevares, stedsplasseringen er viktig, Ås er mitt personlige foretrukne. Hvis broen forblir i bygda-byen kan Ås med rette utnytte brokonseptet til utviklingen av en nasjonal Leonardo Da Vinci-festival, der innovasjon, kunst og nytenkning i alle sine fasetter er hovedtema. Jeg slår gjerne et slag for innovativ trearkitektur.

Hvis kommunen ønsker å være proaktiv med et Leonardo-konsept forankret i broen, bygda og vi som lever og jobber her, kan det være en tanke å ta med broen inn som et potensielt strategisk element i det videre planarbeidet for Ås sentralområde, som en katalysatorfaktor. Her ligger mange konseptuelle muligheter. Prøv gjerne broen ut i de ulike utviklingsaksene som er lagt til grunn for satsningsområdene for sentrumsområdet og Ås i sin helhet, evt i det strategiske arbeidet med Ås som viktig funksjonssenter i en fremtidig universitetsregion. Forutsetningen må følgelig være hensiktsmessighet overfor omgivelsene og for broens iboende kvaliteter, som byggekunst.

Hvis broen i fremtiden skal være bro, kan det jo tenkes at den krysser jernbane. På den andre side, med sine kunstneriske kvaliteter trenger ikke broen spenne over en vei. Broen kan plassers langsetter, ikke på tvers av Drøbakveien. Den kan spenne over et innovativt og funksjonelt byggverk, eller noe annet, i fritt lende, som en skulptur og gjerne som del av en lysløype.

Tenker man litt fritt, kan broverket plasseres i aksen Ås videregående og Samfunnet/Aud Max, i forlengelsen av Skoleveien i vest, mot Storebrand stadium. Ås kan ved dette grepet etablere en fremtidig kunnskapsakse, der campus og sentrum etterlengtet knyttes bedre sammen til et hele. Broen som et naturlig knutepunkt i aksen. Med hjelp fra erfarne og nyskapende arkitekter, gjerne norske, vil broen og innovativ arkitektoniske næringsbygg (N2) elegant kunne integreres i hverandre, i landskapet og med andre visjoner som legges inn i kunnskapsaksen. Selvsagt designet på en måte slik at verken utsyn til broen og dens kunstneriske kvaliteter blir borte. Her finne mye fint i glass, så lenge man omfordeler U-verdier og energiforbruk.

Tenk hvilken flott scene Da Vinci-broen kunne vært for en fremtidig Leonardo-festival!

Blir broen stående der den står i dag, i Norby, mister den ikke noe av sin verdi hos meg. Den eneste forandringen er at jeg skal besøke broen oftere enn jeg har gjort. Broen er en mesterlig idé av Leonardo Da Vinci! Broen er et trearkitektonisk ikon. Det som er sikkert er at vi med broen har langt mer å gå på, selv om den blir stående.

Tekst og foto: Knut Werner Lindeberg Alsén. Artikkelen stod første gang på trykk i Ås Avis.

 

1-iris

Reklamer