Av Knut Werner Lindeberg Alsén, journalist og prosjektleder for Den nasjonale konferansen for trearkitektur den 10. juni og Ole Wiig, arkitekt, urban planlegger og daglig leder av Narud Stokke Wiig.

Over lang tid har vi blitt fortalt at vi må spise mer kortreist norskprodusert mat, og argumentene er mange: den er god, sporbar, gir redusert transport og mindre klimagassutslipp, støtter primærnæringen og bidrar til lokal økonomisk vekst. Kortreist mat handler kort sagt om fremtiden vår. Vi er enige i argumentasjonen. Den er viktig.

Tanken om kortreisthet bygger på et konsept: Det som er godt for miljøet er godt for vår helse, og bidrar samtidig til lokale arbeidsplasser og levende bygder. Konseptet er overmodent. Men kortreist kan ikke stoppe ved måltidet. Det må tas også med inn i byggene våre.

Vi blir også fortalt at byggesektoren konsumerer mer enn 40 prosent av totalt energiforbruk, slipper ut mer enn én tredjedel av klimagassene, spiser mer enn halvparten av alle primærmaterialer og genererer mer enn én tredjedel av alt avfall i Europa. Norsk byggesektor omsetter for 412 milliarder kroner årlig. Til sammenlikning var hele den globale økologiske matindustrien verdsatt til om lag 460 milliarder kroner. Byggsektoren er gigantisk. Arkitekturen lar seg heller ikke mette.

På samme måte som kokkene tilbereder råstoff til grytene tilberede arkitektene råstoff til bygg og omgivelser. Og det er her konseptet kortreist arkitektur kommer inn. Kokken og arkitekten møtes her, ved leirbålet til fortellingene fra de alminnelige tider da våre forfedre livnærte seg på det som var nærmest og som varte lengst. Rasjonelt og langvarig kalte de det, bærekraftig og klimasmart sa andre. Vi kaller det kortreist.

Prinsippet er selvsagt det samme i dag, og slett ikke ukjent. Men nå møter vi det stykkevis og delt, delvis i forskrifter, standarder, sertifiseringsordninger og som vi vet alltid pakket inn i gode intensjoner. Sist ute er Statsbygg som vil være miljøledende, med en klimanøytral eiendomsportefølje, bærekraftige nullutslippsbygg og områder som ikke medfører skade på verken miljø eller mennesker. Alt dette innen 25 år. Applaus!

Kortreist arkitektur har aldri vært viktigere enn nå. Befolkningsveksten eksploderer og vi bygger som aldri før. Å være klimasmart koker ned til hensynet til vår egen helse, hvordan menneskeheten skal overleve til tross for de enorme klimaendringene vi er vitne til. Der vi skal leve med høy livskvalitet. Jorden vet vi, fortsetter sin bane i uoverskuelig fremtid, med eller uten oss på. Alt snakket om kortreist handler ikke om kloden, men om oss selv.

Vi hører at nasjonen er på full fart inn i det grønne skifte, der de globale klima- og miljøutfordringene krever omstilling til et samfunn hvor vekst og utvikling kun kan skje innen naturens tålegrenser, og de viktigste byggesteinene i det grønne skiftet er skogen. Det er i skogen kokken og arkitekten igjen treffes, ved leirbålet sammen med alle andre som vil reise grønt. Kortreist arkitektur har, som kortreist mat, også en rolle i det grønne skiftet.

For kortreist arkitektur er trevirke som byggemateriale en sentral faktor, ikke bare for det ytre miljø. Tre har mange andre positive effekter. På samme måte som kortreist og økologisk matproduksjon påvirker det også vår helse. Tre kan gi et inneklima som har både psykologisk og reelt positive helse- og velværeeffekter. Det er godt å gå og ta på, gir mindre støy og balanserer fuktighet for naturlig ventilasjon og redusert energiforbruk, og det er fornybart. Tre er det eneste byggematerialet som det binder CO2, vi har rikelig tilgang til skog i våre nærområder og skogen gir lokale arbeidsplasser. Det er utviklet flere moderne byggkonsepter i tre, og vi har industri som kan håndtere både skog og bygg på samme tid. Vi kjenner råvarene for både arkitekt og kokk.

Det grønne skiftet betyr at hele byggenæringen etterspør løsninger som kan svare på klimautfordringen, man vet at for nybygg skal klimautslippene reduseres med minst 50 prosent innen 2020. Byggenæringen blir – om de vil eller ikke – en del av det grønne skiftet, og CO2 er driveren.

Etter tiår med teknologisk utvikling og forbildebygg i tre ser vi et markedet som har åpnet seg for større næringsbygg, skoler, helsebygg og leilighetskomplekser i tre. Å bygge i tre kan være lønnsomt, gi oss bedre helse og være til fordel for klimaet. Det siste skuddet på stammen er et nytt helsebygg i Frogn kommune. Dette er det største norske sykehjemmet i massivtre og et av de største massivtreprosjektene i Norge noensinne. Og prisen er lavere enn ved å velge andre materialløsninger.

Vårt spørsmål er om den norske treindustrien er rigget for å høste mer enn gode hensikter, om industrien er moden til å omsette dagens markedsmuligheter eller ikke. Eller er det slik at det norske markedet er i ferd med å gå tapt til fordel for utenlandske leveranderører, med de samme byggematerialene som norsk næringsliv kan selge og kunne solgt.

Vi ser at miljøet og vår helse skal ivaretas. Men makter vi samtidig å ivareta og skape nye lokale arbeidsplasser i primærnæringen og på denne måten holde liv i levende bygder, eller har vi stoppet ved måltidet når det gjelder konseptet kortreist. Det ville i så fall vært litt korttenkt!

Kronikken er tidligere publisert i Nationen og Byggeindustrien

Studentboliger i tre, NMBU. Foto: Knut Werner Lindeberg Alsén
Studentboliger i tre, NMBU. Foto: Knut Werner Lindeberg Alsén
Reklamer