Helt tilfeldig oppdaget fotograf Lene Imbsen at Follo hadde mange ukjente og vakre gründerbedrifter. Begeistringen ble så stor at hun bestemte seg for lage bok om de. Vi traff Lene under fotografering på et privat museum i Son med mye snurrepiperier.

Vi møtes på Hallanderiet, opprinnelig det gamle menighetshuset i Son, et nytt museum drevet av det tilflyttete pensjonistparet Gro og Knut Chr Hallan, slekt av Hallan & Co A/S pap- og papirindustri, eske og etuifabrik med røtter tilbake til 1911. Det pittoreske, bevaringsverdige hvite empirehuset fra 1866 ligger sammenklemt blant naboene langs den snirklete, smale brosteinsgaten som snor seg gjennom Son sentrum, ladested og historisk utskipningshavn for trelast.

En eksplosjon av synsinntrykk treffer oss når vi entrer museet: Alle rom er søkklastet med gjenstander fra svunnen fortid, motiv som formelig skriker etter oppmerksomhet, tytende fra tak og vegger, skuffer, hyller og skap, gulv og trapper. Hallanderiet passer godt inn i Lenes fotografiske gründerprosjekt. Hun liker kombinasjonen av gjenbruk og nyskapning som museets to energiske ildsjeler har anvendt mye under oppbyggingen av Sons nye kulturelle begivenhet, en eiendommelig kombinasjon hun selv er svært fascinert av.

Lene gjør mye research og Hallanderiet er ordrikt. Mye skal fortelles før hun kan besikte okularet og lirke motivene varsomt inn på minnebrikken. Livstidsreiser foreviges med sensitivitet og poesi: skjøre billeddikt skapes av fortid til fremtid, slik hun også har gjort så mange ganger tidligere:

I Lenes første bok, ”Ly for natten”, en hybrid mellom reiser og interiør, oppsøkte hun og en fotografkollega over tretti overnattingssteder i Norge, alle med de særpreg Lene ønsket seg. Ideen til boken oppstod under et helgeopphold, på en gård sammen med mannen. De bodde i badstua og ble ved en tilfeldighet alene på høstfesten, med fårikål og et ellevemannsorkester i lederhosen som underholdning. Arrangørene hadde glemt elgjakta og ingen andre dukket opp. Kvelden ble kjempeartig, og Lene ble nysgjerrig på om det fantes flere slike steder i Norge, som eksempelvis leier ut badstue og har pub i møkkakjelleren. Det ble fotobok, for syv år siden.

Lidenskapen for fotografi fikk Lene i ungdommen. Den ble beseglet på Oslo fotokunstskole, etterfulgt av ti år i bransjen, som portrettfotograf. Etter mange år i studio synes Lene det er godt å være tilbake i en verden med former, linjer og naturlig lys. Etter mye fotografering har Lene funnet sin egen stil.

– Jeg er mye opptatt av teknikk, og bruker lang tid under fotograferingen. Mange blir overrasket over at jeg ikke bare knipser og blir ferdig. Men jeg fotograferer, det er noe helt annet. Jeg ser og vil noe med det jeg iakttar. Når jeg fotograferer betrakter jeg detaljer og stemninger, jeg ønsker å gripe essensen av stedet og skape nysgjerrighet hos de som ser bildene mine. Jeg leter etter vakre og rare motiver, og fryder meg når jeg får til kombinasjonen, forteller Lene.

En bok om Follo ble født
Lene er ei ekte follodame, oppvokst Frogn, fotballaktiv på Nesodden og bosatt i Oppegård. Der Lene nå bor finnes verken veiskulder eller fortau, fartsgrensen er åtti kilometer i timen, og som nybakt mamma som ville trille barnevogn, var bil eneste løsning. Da ble neste bokprosjekt født: en guidebok, med turkart og oversikt over folloregionens museer og gallerier, der hun også vil vise små de små gründerbedriftene som hun har møtt.

– Siden jeg måtte kjøre bil for å finne egnede steder for barnevognen, valgte jeg hver gang å oppsøke nye steder i Follo. Etter hvert oppdaget jeg mange nye plasser jeg aldri hadde vært tidligere. Det slo meg at Follo har mye mer å by på enn jeg var klar over, noe som også må være tilfelle for mange andre innbyggere i Follo. Dette ble tanken bak boken ”Follofolk”, forteller hun. Forlegger ble kontaktet og bokprosjektet ble en realitet.

”Follofolk” er først og fremst en litt annerledes guidebok rettet mot folk som bor i Follo, og litt til turister. Lene ønsker å synliggjøre de små bedriftene og stedene hun har observert på sine turer, slik at også andre i lokalsamfunnet får øynene opp for disse vakre bedriftene og kan tar de nærmere i øyesyn. Lene mener det er miljøvennlig å la de små virksomhetene skinne. Det vil redusere klimautslipp, styrke den lokale økonomien, og skape flere lokale arbeidsplasser. De er en berikelse for Follokulturen.

Følge sin drøm
– Jeg ønsker at bildene mine bidrar til å styrke det mangfoldige tilbudet av bedrifter som finnes i Follo. Veldig mange av de som er fotografert til boken har startet noe nytt og annerledes. Det applauderer jeg, sier Lene.

Lene er opptatt av nyskaping og næringsutvikling, og ønsker at boken inspirer de som går med en svanger drøm om å starte noe eget, til å følge drømmen.

– I boken min skal man kunne lese om de mange lokale gründerne som har fått ting til; at drømmer kan følges og at det er mulig å skape noe nytt fra kun en idé. De store bedriftene i Follo, som f.eks tusenfryd og hurlumheihuset, får ikke mye spalteplass i boken, de blir kanskje nevnt i en setning. Jeg vil at de små skal skinne, det er de som trenger bedre synlighet, sier hun.

Lene trekker fram flere eksempler. Kolonialen på Svartskog er et annet: beliggenheten er flott, men lite sentral, likevel reiser folk dit, nettopp fordi den er annerledes.

– Kolonialen er ikke bare en kafé, det er en opplevelse. Det samme kan jeg si om Hølen kunst og bokkafe og Hellviktangen kunstkafe. Dette er flotte steder som skiller seg ut fra mengden, nyskapende spisesteder, sier Lene.

Følge prosessen fra idé til bok
Som del av bokprosjektet har Lene opprettet blogg og facebook, der hun legger ut smakebiter fra boken, samtidig som hun vil kommuniserer med publikum underveis i prosjektet. Hun oppfordrer alle interesserte til å følge fotoprosessen på nett og ønsker tips til steder og mennesker som hun kan besøke, spesielt vil hun ha anbefalinger til kapittelet om ”Jul i Follo”. Boken blir ferdig sommeren 2015.

– Hvis hver og en av oss som bor i Follo brukte ettusen kroner mer i året på lokale virksomheter, ville det styrket den lokale økonomien med 133,5 millioner kroner ekstra, som kunne skapt nye, lokale arbeidsplasser – og miljøet, med mindre reising og forurensning, sier Lene.

Tekst og foto: Knut Werner Lindeberg Alsén
Artikkelen er tidligere publisert i Østlandets Blad. 

Les mer om fotoprosjektet på www.follome.net

20141022_Knutwe_0082-1 copy

Reklamer